En Valheim-veteran bytter Midgard mot verdensrommet
Starpath-annonseringstraileren på YouTube
Det kommer mange spennende spillnyheter fra Skandinavia. Noen vi vet om, og noen som kommer snikende. Da Valheim kom, skjønte jeg ikke at det var laget i Sverige.
Jeg spilte Valheim tidlig i en kort periode, og husker kaotiske bossfighter med konstant strafing og heftig forbruk av piler. Og bygging av vikinghus med en gjeng brisne pappaer. Det ble akkurat like kaotisk som det høres ut.
Uansett, nyheten i dag er at Jonathan Smårs, som var lead designer på Valheim (og har lang fartstid i spillbransjen), har løftet sløret av sitt neste prosjekt: Starpath.
Skjermbilde fra Starpath-traileren. / Kreditt Jonathan Smårs
Starpath
I Starpath har du ansvaret for ditt helt eget romskip. Man bygger, utvikler, utvider og driver selv. Alene, eller sammen med venner i co-op. Pitchen er “bygg romskipet ditt alene eller med venner og utforsk et sømløst univers”, og det virker som Smårs satser hardt på simulering, fremfor rask action.
Det visuelle gir meg en nifs, snikende stemning. Med retro-estetikk og inspirasjon fra 70- og 80-tallet hyller spillet tidlig sci-fi som Alien og 2001: En romodyssé. I alle fall er det der min hjerne drar assosiasjoner, godt hjulpet av den hjemsøkende musikken i traileren (spilt av fra en 1,44 MB diskett) av Terra Black, Divinest Sin.
Skjermbilde fra Starpath-traileren. / Kreditt Jonathan Smårs
Ut fra bildene og min rene spekulasjon tolker jeg det dithen at vi får tyngdekraft fra legemer i verdensrommet, samtidig som vi må skape vår egen tyngdekraft inne i romskipet. Banemekanikk og vektløshet som i verdensrommet. Og et skip der du må lage din egen strøm og dyrke planter for å ha oksygen å puste. Utforskningen handler om å berge vrak, samle informasjon og grave opp de underliggende hemmelighetene til spillet.
Estetikken går igjen i hele den visuelle stilen. Paneler dekket av knapper, inspirert av gamle NASA-manualer. “Every button is usable and serves a purpose” står det på Steam-siden, og det forteller meg at dette kan bli et spill for de som digger å grave seg ned i dype mekanikker.
Simuleringstungt
Når jeg ser på traileren, og leser beskrivelsen på Steam, sitter jeg igjen med et tydelig inntrykk av dyp simulering. Vi ser vekstlys som roteres for å gi mer lys til plantene. Vi ser dataskjermer som overvåker deler av skipet. Vi ser solcellepaneler bli bygget og rullet ut.
Og interessant nok, vi ser datamaskiner som spiller gamle klassikere som Minesveiper og Driftmania. Et hint om fungerende datamaskiner med logikk inne i spillet, kanskje?
Lang liste med funksjoner
Det er mye å plukke fra på Steam-siden. Det er mekanikker knyttet til tyngdekraft, oksygen, navigering gjennom verdensrommet (uten å krasje) og innsamling av ressurser. Men det stopper ikke der.
Ordet “cozy” brukes på Steam, men det eneste som er i nærheten av “koselig” her er plantene.
Skipet bygger du selv av forskjellige deler, og det må holdes i gang. Noe som betyr å vedlikeholde oksygentilførsel og næring for å overleve det kalde vakuumet, drive et drivhus for å fylle på oksygen og mat, og balansere strøm mellom solcellepaneler, atomreaktorer og batterier.
Når en asteroide lager hull i skroget bygger du en luftsluse, tar på drakten og går ut for å lappe det. Vil du ha tyngdekraft inne, må du bygge en roterende von Braun-ring, for her finnes det ingen falske tyngdekraftsgeneratorer.
Angivelig er fysikken vitenskapelig korrekt, så dette kan bli tungt mekanisk. Du flyr sømløst gjennom solsystemet, galaksen og videre. Med naturtro avstander og størrelser. Det betyr å legge kurser, velge baner og bruke naturlige mekanikker mellom stjernesystemer. Kryosøvn lar deg heldigvis spole tiden fremover, men da er det ekstra viktig å sette kursen nøye for å unngå krasj med asteroider mens du ligger nedfryst i søvn.
Alt dette gjør at spillet høres ganske komplisert ut, og jeg er spent på hvordan balansegangen mellom kompleksitet, mekanikker, mestring og spillbarhet ender.
Dette er ikke en tittel utgitt av Iron Gate, studioet bak Valheim. Jonathan Smårs står oppført med eget navn, så jeg antar dette er et personlig prosjekt.
På Steam-siden skriver de:
We want to get the game in your hands as soon as possible, and keep growing and improving the game for a long time.
Noe jeg tolker som at en early access-utgivelse kanskje ikke ligger så langt unna. Spillutvikling er hardt og scope endrer seg gjerne underveis, så tiden vil vise.
Oppsummert
Det er mye her som begeistrer meg. Spillet er fra Skandinavia, og det ser ganske annerledes ut enn mye av det som er på markedet. Estetikken er nydelig, med en blanding av retro og low poly, og masse nikk til klassisk science fiction.
Men det mest spennende er hvordan Starpath ender opp, om det finner sitt publikum og om det klarer å balansere tung simulering med spillglede.
Verdensrommet ser ugjestmildt ut her. Ikke koselig i det hele tatt. Og det tror jeg er hele poenget.
Dette ser fett ut og går rett på ønskelisten.
Du finner den offisielle nettsiden her, eller kan bli med på den offisielle Starpath Discord-serveren her. Eller bare legg den til på ønskelisten på Steam.
