Hvor mange piksler vil du ha?
Spørsmålet jeg måtte svare på var ikke “hvor kraftig kort har jeg råd til”, men noe mer presist: hva velger du når du vil ha noe stille nok til å ikke være forstyrrende ved siden av TV-en? Og samtidig kraftig nok til å spille mine spill i medium 4K eller høy 1440p?
Her er vi altså ikke på jakt etter det dyreste, eller kortet med toppytelse. Vi er på jakt etter et kort som er først og fremst stille, og godt nok. Jeg begrenser mer enn gjerne frameraten til 60 (maks på TVen), for å holde kortet stille.
Og siden maskina kjører Linux, vurderte jeg aldri Nvidia.
AMD gir deg åpne drivere rett i kjernen, FSR4 på RDNA4, og funker umiddelbart uten proprietære driverpakker. Så valget sto mellom de forskjellige AMD Radeon korta, spørsmålet var bare hvilket.
Les del 2 - KabinettetKortene jeg vurderte
Jeg startet med å undersøke bruktmarkedet. Det skulle være rimelig og stille. Jeg lette primært etter brukte kort som undervolter og power-limiter godt. Kriteriene var enkle, god driverstøtte på Linux (AMD Radeon), lavt nok strømforbruk til et lite kabinett, og en levelig pris.
RX 6800 XT (16 GB) var den åpenbare bruktkandidaten. RDNA2, masse av dem til salgs, 16 GB og sterk rå ytelse. Undervolter fint, og folk får dem ned i fornuftige watt.
Problemet er at kortet trekker 300W stock, har eldre ray tracing, og ingen offisiell FSR4-støtte. Mye kort for pengene brukt, men også mye strøm og varme inn i et SFF-kabinett.
RX 7800 XT var et nyere bruktalternativ. RDNA3, 16 GB, litt snillere på strøm enn 6800 XT på rundt 263W, og naturligvis god støtte i Linux. Men igjen: ingen offisiell FSR4-støtte, og fortsatt mer effekt enn jeg egentlig vil ha stående i stua.
De nye toppkortene kikket jeg så vidt på, men disse gikk kjapt ut av lista. Et RX 9070 XT trekker 304-330W og koster mellom 7 200 og 9 400 kr. Altfor mye kort, varme og penger for en maskin som skal være stille og stå i sofakroken.
Hele tiden vurderte jeg kort opp mot et lite ITX-kabinett. På det tidspunktet hadde jeg ikke landet kabinett enda, så jeg så for meg noe i retning Fractal Terra eller Ridge - eller et av de andre snasne ITX-kabinettene.
Men, så så jeg plutselig at Elkjøp hadde et RX 9060 XT 8 GB til 4444 kr… Da løsnet hele greia.
Det viser seg nemlig at det kommer en 16 GB-versjon av samme kortet, for bare noen hundrelapper ekstra. Og når forskjellen er så liten, er valget egentlig gitt. Jeg sjekket rundt på nettet, og anbefalingen er nærmest unison: går du for dette kortet, ta 16 GB-varianten. 8 GB er rett og slett blitt for lite til nyere titler, selv på de oppløsningene 9060 XT ellers takler helt fint. Du risikerer at det er minnet, ikke brikka, som blir flaskehalsen.
Det er et enkelt valg når du først står der. Men det er også noe vi forbrukere må være bevisste på. Produsentene selger fortsatt 8 GB-varianter av kort som egentlig fortjener mer, og den lave lokkeprisen er fristende. Et par hundrelapper spart i kassa kan koste deg ytelse om et år eller to. Så les deg opp, og ikke la den billigste prislappen velge for deg.
Når jeg i tillegg kan kjøpe det på firma, endrer prisbildet seg ytterligere. Med et nytt kjøp får jeg garanti og reklamasjonsrett, og slipper usikkerheten ved brukt, som coil whine eller kort som har blitt kjørt hardt.
Brukte 6800 XT 16 GB lå på Finn fra rundt 3 700 kr og oppover, men de fleste prisantydningene jeg så lå snarere i 4 500–5 800-sjiktet.
Et nytt 9060 XT 16 GB til 4 790 kr butikkpris – rundt 3 830 kr netto via firma – havnet altså på eller under det billigste brukte 6800 XT.
Når et nytt kort med garanti lander på samme pris som, eller billigere enn, et brukt kort fra forrige generasjon, er valget egentlig tatt.
Det jeg endte opp med
Jeg landet på dette, et Sapphire Pulse RX 9060 XT 16 GB.
Butikkprisen var 4 790 kr. Men her kommer firmapoenget inn: kjøpt gjennom selskapet med MVA-fradrag lander den reelle kostnaden på rundt 3 830 kr. Det er forresten noe jeg kommer til å gjenta gjennom hele serien, kan du kjøre maskinvarekjøp gjennom et selskap med MVA-fradrag, endrer det hvilke kort som faktisk gir mening økonomisk.
Hvorfor nytt og ikke brukt? Vel, for omtrent samme pris får jeg et nyere, kjøligere og smartere kort. FSR4, som ingen av brukt-kortene har offisiell støtte for. Rundt 160W mot 300W i 6800 XT, altså nesten halve strømforbruket. Dette lar seg kjøle lett og stille i et lite kabinett.
Nytt med garanti i stedet for brukt med ukjent historikk. RDNA4 som gir både FSR4 og de beste Linux-driverne fremover. Og 16 GB VRAM gir headroom nok til at kortet ikke blir flaskehalset av minne med det første.
Det er ikke det kortet som gir mest skrytepoeng på The Gathering, men for meg er det det riktige.
Og det er kjernen i hele prosjektet, og slik vi må tenke i denne virkeligheten, bygg maskin for din bruk, ikke skrytepoeng på userbenchmarks.
Power limit vs undervolting
Da jeg først skulle justere kortet, gjorde jeg det de fleste gjør, satte ned power limit og tenkte at “dette er et bra sted å starte”.
I motsetning til de fleste andre testere der ute, kjørte jeg ikke en benchmark uten power limit først. Jeg var så gira på å se om LACT, programvaren på Linux man bruker til å justere Radeon-GPU-er, at jeg bare testet umiddelbart.
Når man kun setter power limit, er det kun et tak på antall watt skjermkortet kan bruke. Kortet kjører fortsatt på standard spenning, og når det treffer watt-taket nedklokker det for å holde seg under definert watt. Du sparer strøm, men betaler med tapt FPS.
Undervolting (negativ mV-offset) senker spenningen ved hver klokkefrekvens, så kortet holder samme klokke på lavere spenning. Samme FPS, men mindre varme og støy.
For en stille maskin vil du ha begge deler, både en negativ mV-offset for effektiviteten, pluss en moderat power limit.
Dette må jeg komme tilbake til senere, når maskina er oppe å går og har vært det en stund.
Note to future self, startpunkt for undervolting på 9060 XT er rundt −60mV. Herfra må jeg teste stabilitet med litt spilling og en benchmark, og gå videre derfra hvis det holder.
