Når du toppen?
Det er komboene som holder meg våken om natta. Risikoen mot gevinsten. Jeg forsøker meg på eliten for den potensielle gevinsten, selv om jeg kanskje ikke overlever. Fordi belønningen gjør meg enda sterkere. Jeg søker den følelsen av at alt kan klaffe, vel vitende om at alt kan rase.
Det er dette som gjør Slay the Spire 2 så engasjerende å spille.
Hver runde i Slay the Spire 2 er forskjellig | Bilde Mega Crit / kaytomas.no
Tidlig i mars kom kortbygge-spillet Slay the Spire 2 ut i early access på Steam. For de som ikke kjenner Slay the Spire (dere er få, antar jeg), er dette roguelite-kortstokkbyggeren som var sentral i å revitalisere en hel roguelite-sjanger. En sjanger der man må prøve igjen og igjen og stadig låse opp nye ting, og bli bedre.
Målet med dette spillet er å slåss seg gjennom hele tårnet gjennom tre akter, og til slutt møte sistebossen på toppen av akt 3.
Hver akt inneholder en serie av ting, og hver gang man spiller er det forskjellig fra forrige gang.
Kartet består av forskjellige rom; monster-rom med vanlige monstre, elite-monsterrom med verre monstre. En butikk hvor man kan kjøpe kort, potions og relikvier.
Det finnes også ukjente rom, merket med spørsmålstegn. Disse kan inneholde alt fra monster til spesielle hendelser hvor man må ta et vanskelig valg.
Det er denne stadige kampen mot det ukjente, det at man ikke vet hva som kommer, som gjør Slay the Spire 2 så bra. Man vet hele tiden at for mange kort eller elite-monstre kan straffe seg, så det er alltid vanskelig å vite hva man skal velge når.
Vanskelige valg ventes
Vinner du en monster-kamp, er gevinsten 3 nye valgfrie kort og noen gull-mynter. Slik bygges stokken, kort for kort, monster etter monster.
Moro med belønning, men… hva skal man velge da?!? | Bilde: Mega Crit / kaytomas.no
Noen kort er bra alene, andre kort egner seg til komboer, og dette lærer man fort. Noen ganger gjennom prøving og feiling, andre ganger med flaks. Siden man stort sett får et kort av gangen, blir utfordringen å finne ut av hvilke kort som fungerer her og nå, og som potensielt kan bli en kraftig kombo senere.
Knife Trap og Flanking er et eksempel på to kort som kan bli en god kombo sammen, spesielt i co-op. | Bilde Mega Crit / kaytomas.no
Dette er den sentrale mekanikken i Slay the Spire 2, det er hele tiden vurderinger. Og vurderinger hvor man ikke vet hva som er riktig. Hvilke kort skal man velge? Tør jeg angripe den eliten der, for potensielt større gevinst, men med betydelig høyere risiko?
Du må alltid velge i Slay the Spire 2. Velge og håpe det er rett valg for resten av spillet.
I starten av en akt får man en bonus og tilbake alt liv man eventuelt mistet i forrige akt. Men her gjelder det samme som overalt ellers i tårnet, ingenting er gratis, og alt positivt har også et negativt aspekt ved seg.
Velg bonus ved starten av en akt | Bilde Mega Crit / kaytomas.no
Nytt kart hver gang
Monster-kampene er også forskjellige fra gang til gang. Enkelt fortalt dreier spillet seg om å bygge den beste kortstokken, og kjempe seg gjennom hele tårnet. For å få nye kort må man slå monstre, få belønning og hele tiden utvikle kortstokken sin. Men alle monstre er forskjellige, med forskjellige mekanikker.
Kartet i Slay the Spire 2 er forskjellig hver gang | Video Mega Crit / kaytomas.no
Skal du bruke din mana på skjold, eller gjøre skade? Eller skal du gjøre monstret svakere, slik at det gjør mindre skade på deg? Eller kanskje sårbart, slik at det tar mer skade av alle angrep? Eller gift? Doom?
Som du skjønner, er det uendelig antall valg og strategier man kan kjøre, og nettopp det er det som gjør Slay the Spire 2 så utrolig morsomt å spille.
Early access
Forgjengeren, Slay the Spire 1, var i ovnen ca. 14 måneder fra lanseringen i early access til versjon 1.0 ble sluppet.
Slay the Spire 2 er nå i early access, og dette merkes spesielt ved at ikke all grafikk er ferdig. Det brukes noen midlertidige bilder, som ser ut som de er tegnet i Paint.
Min spillergruppe har også avdekket noen måter å utnytte spillet på, som riktignok senere har blitt fikset, men feil og balanseringsoppdateringer er å forvente når spillet er lansert i early access. Utviklerne i Mega Crit kommer med hyppige, gjerne ukentlige oppdateringer til spillet i tidlig-fasen.
Samtidig føles spillet veldig bra og godt balansert allerede såpass tidlig i early access. Spillerne må allikevel forvente at det blir et stort fokus på balansering fremover, med hyppige endringer som kan endre, svekke eller ødelegge de deilige komboene du har oppdaget.
Jeg har merket uforholdsmessig få bugs og stabilitetsproblemer. Til og med første gang vi spilte, fungerte det ypperlig i timesvis i co-op, uten problemer eller avkoblinger.
Plattform og ytelse
Slay the Spire 2 fås i skrivende stund kun på Steam for 235 kr, heldigvis støtter det PC, MacOS og Linux allerede i early access.
Det er lettkjørt, og Steam Deck-verifisert. Det kan spilles med mus og tastatur, eller gamepad.
Veldig lave systemkrav for å kjøre Slay the Spire 2 | Bilde Steam / kaytomas.no
Spiller du på andre plattformer må du smøre deg med tålmodighet frem til spillet når versjon 1.0, kanskje lengre.
Utvikleren, Mega Crit, har ikke annonsert hvilke plattformer Slay the Spire 2 vil komme til, men forgjengeren kom ut på Steam, Playstation Store, Xbox, Switch og mobile plattformer (iOS og Android). Jeg antar det samme skjer med dette.
Braksuksess på Steam
Spillet har hatt en solid spillerbase siden lansering i mars, med ca. 167 000 spillere i skrivende stund. Det er betydelig mindre enn toppen på 574 000 rett etter lansering, men samtidig vanvittig bra for et spill (og team) av denne størrelsen. Du kan følge utviklingen på SteamDB her.
Gode tall siden lansering! SteamDB skjermbilde tatt mandag 20. april kl. 18:35 | Kilde: SteamDB
Spillbransjen er presset, med nedbemanninger hos mange store selskaper. Derfor er jeg ekstra begeistret for at små utviklere som Mega Crit beviser at det er interesse for, og vilje til, å spille gode spill laget av små grupper av gode utviklere.
Lite historie
Det er litt historie i spillet, og det lille som er fortelles gjennom korte dialog-setninger man får fra bosser eller spillets tidslinje man kan aksessere. Her låser man opp nye elementer og bakgrunnsinformasjon etterhvert som man spiller. Ellers er spillet helt uten spiller-dialog.
Det lille som er av historie fås gjennom dialog og spillets tidslinje. | Video Mega Crit / kaytomas.no
Spillet dreier seg om å gjøre riktige valg, eller kanskje identifisere det minst dårlige valget. Det er ikke et spill for de som er opptatt av historie eller dyp karakterbygging.
Moro alene, best med flere
Det er fem forskjellige karakterer man kan spille. Alle med unik og egen progresjon, som låses opp ved å spille mer. Man låser opp de forskjellige karakterene ved å fullføre akt 3 med de andre.
Variasjonen mellom karakterene er også stor, og alle har forskjellige kort som er unike til den karakteren, med en tydelig forskjellig spillestil.
Vi har noen kjente arketyper som en sverdsvingende kriger, en dolk-kastende snikmorder og et skjelett som gjenoppliver. Men vi har også noen andre typer, som en trone-sittende regent og en slags robotaktig trollmann. Her er det med andre ord en hel del komboer, kort og spillestiler å utforske.
Nytt i Slay the Spire 2 er også muligheten til 4-spiller-co-op, og her skinner spillet virkelig. Utvikleren Mega Crit har gjort en god jobb, selv i early access, for å balansere hvordan spillet og monstre fungerer selv når fire spillere sammen tar ned fienden.
Med flere spillere må man sammen bestemme hvilken rute på kartet man skal ta, enten med dialog eller med å tegne på kartet. Tegningen på kartet er nok ment til å brukes til å drøfte forskjellige ruter, men i min spillergruppe brukes det hovedsakelig til dårlige, obskøne tegninger. Hysterisk morsomt.
Et annet element er at man med flere spillere må argumentere for hvorfor nettopp du skal ha den beste relikvie-gevinsten fra en boss-kamp.
Har du få, eller ingen venner, fungerer også Slay the Spire 2 helt fint solo. Fordelen med å være flere er nettopp det at man får tid til å drøfte valgene sammen med andre. Fordelen alene er at du bestemmer, og at ingen dømmer deg for de dårlige valgene man tar når klokka har bikka midnatt og man har mistet fokus for halvannen time siden.
I co-op er det mulig å kombinere helt fritt mellom de forskjellige karakterene, til og med fire av den samme, uten nevneverdige negative aspekter. Du velger ikke gevinst-kort fra samme bunke som vennene dine.
Det er noen, men få, komboer som kan forsterkes ytterligere av at man er flere karakterer som utfyller hverandre.
Early Access-trailer | Video Mega Crit
…bare en runde til
Belønningen for å ta sistebossen i akt 3 er at man låser opp nye ting, og dette pågår til man har låst opp alle kort, monstre, relikvier og alt annet.
Da vil man kanskje tenke at spillet er ferdig, men neida, det er mer! Da åpnes det opp for å ta et steg opp, og da introduserer spillet modifikasjoner. Typisk litt vanskeligere monstre, med litt høyere HP, litt mer skade. Slik går det videre, nivå etter nivå, til det blir veldig vanskelig.
Det var nære, men jeg tok sistebossen som ventet i toppen av akt 3. Giftdrap! | Bilde Mega Crit / kaytomas.no
Ser vi tilbake på forgjengeren, vil det kreve både dyktighet og hell, med kort, monstre og relikvier for å klare de vanskeligste nivåene.
Jeg spilte forrige versjon av Slay the Spire 1 i hundrevis av timer, og tenker jeg kommer til å spille Slay the Spire 2 enda mer. Selv om grafikk og mekanikker er like, er Slay 2 bedre på alle mulige måter.
Det lille 10-person studioet bak, Mega Crit, har beholdt nok fra enern til å gjøre det gjenkjennbart og likt, men samtidig introdusert nok til at det føles nytt.
Elementer som helt nye kort, og introduksjonen av co-op med opp til 4 spillere, er nok til at vi som trenger en unnskyldning for å ikke gå og legge oss har nok til å holde oss for lenge våkne til langt utpå høsten med Slay the Spire 2.
Dette er en spillserie som definerte en hel sjanger, og med en vanvittig mengde gjenspillbarhet. Det er rett og slett vanskelig å legge det fra seg.
Hvem bør spille det?
Hvis du liker spill som er moro i lange sesjoner, men som også fungerer i korte. Spill som krever konsentrasjon, hvor man blir enda bedre av å planlegge fremover. Om du er en spiller som liker å veie risiko mot gevinst. Spill som vektlegger det å tenke gjennom valgene. Spill der det er vanskelig å gi seg, selv om man bør. Spill som lokker deg til en runde til.
Er du derimot ute etter historie, karakterutvikling eller refleksdrevet action, finnes det tusenvis av bedre alternativ på Steam.
Verdt pengene?
Det er veldig enkelt å gi toppscore til Slay the Spire 2 i early access.
Spillet er morsomt å spille igjen og igjen, alene og med flere. Og Mega Crit har allerede vist med enern at de støtter spillene sine i årevis etter lansering.
Ingen battlepass, ingen kortpakker og ingen DLC. Kjøp en gang og ei det livet ut. Det er forfriskende i 2026.
Og det, det kan man lett betale 235 kr for.
